Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Alt om vin.

Moderatorer: Frank Herfjord, Stig Lindahn, Alexander Hojem

Alexander Hojem
Innlegg: 55
Registrert: tor mai 14, 2015 6:31 am

Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Legg innav Alexander Hojem » fre jul 03, 2015 8:45 am

Er Champagne den neste vinen til å få et uforutsett forkortet livsløp?

Erfaringene våre med hvite burgundere gjør at vårt forhold til vintypen hvit burgund er endret. Drastisk for noen samlere, tilnærmet uendret for andre. At problemet med prematur oksidasjon foregår i hvite burgundere er ikke lenger noe å lure på, men snarere et tema som det ikke er like lett for alle å akseptere. Over årene har tematikken også vært hvorvidt hvite burgundere er eneste region/vintypen i verden med dette problemet? Selv har jeg vært borti noen hvite bordeauxviner som har fremvist en utviklingsgrad langt forbi normalen. Australian Wine Research Institute mener at det forekom tilfeller hos en del hvite viner fra Australia, men at de nå har funnet løsninger for problemet, skrukork og riktig bruk av SO2.

Prematur oksidasjon i Champagne har det vært lite prat om. Det er vel kun Tom Stevenson som har prosedert denne teorien i noen år. Champagne som utvikler seg og oksiderer langt raskere enn det som skal og bør forventes. Det har spesifikke produsenter som har blitt hengt ut, noe som har resultert i lettere kompliserte forhold mellom skribenten og noen champagnehus. (https://twitter.com/mrtomfizz/status/515163692061954049) Det skal dog være verdt å merke seg at Stevenson er en sterk motstander av visse stiler av Champagne, og kanskje en av de smakerne med lavest terskel for akseptert aroma av forskjellige aldehyder i champagne (Acetaldehyd et resultat etter oksideringen av Ethanol). (http://www.wine-searcher.com/m/2013/12/champagnes-overachievers-underperformers) I forbindelse med sin argumentasjon og mangel på forskning som bygger opp under ståstedet sitt har han påbegynt og organisert flere smakinger som skal strekke seg over flere år. Først begynte han å planlegge smakingene som trekkes frem under her, en utførlig smaking av Champagne fra 1990 og 1996, degorgert samtidig og oppbevart ideelt. Han har også satt i gang et prosjekt for smaking av samme champagner med varierende dosage og SO2 tilsetning. Henholdsvis 0, 3, 6 og 9 g/l tilsatt dosage og halvparten av produsentene tilsetter 20 mg/l SO2 og den andre halvparten 40 mg/l SO2.

De siste årene har det blitt snakket litt om temaet manglende lagringsdyktighet for noen champagner fra toppårganger. Det har blitt forsiktig tatt opp på diverse smakinger, uten helt å vite om grunnlaget for å prosedere fakta er der. Det har sagt ting som: -vil frukten i ’96 overleve syren? Og -Pinot fra ’96 holder ikke! De siste årene har jeg smakt en del 1990 og 1996 og funnet noen av dem med en utviklingsgrad som ikke er å forvente. Særlig sammenlignet med de vellagede, crispe og ungdommelige champagner fra 60-70 tallet smakt i samme periode. Det er særlig årgangene 1990 og 1996 hvor temaet til nå har vært aktuelt, men se ikke bort i fra at dette ikke er årgansbetinget, men snarere prosessbasert som forklart lenger ned. Stevenson har også prosedert spesifikt årgangene ’90 og ’96 raske, ulogiske og bekymringsfulle fall i friskhet og ungdommelig kvalitet. Fjorårets siste utgave av World of Fine Wine inkluderte en artikkel fra en smaking Stevenson planla i 2012. Denne smakingen og studiene av resultatene fyrte ytterligere opp under hans empiriske teori. I forbindelse med de overnevnte årgangers manglende lagringskvaliteter ble det organisert en systematisk smaking av følgende produsenters viner fra begge årgangene: Deutz, Duval-Leroy, Gimonnet, Gratien, Lanson, Mumm, Palmer, Perrier, Pommery, Roederer, Taittinger og Veuve Clicquot.

Produsentene fikk beskjed om å degorgere magnumflasker av de samme vinene i to omganger, henholdsvis en runde i mars 2012 og en runde april 2014 (ca 6mnd og 30 mnd før smaking). De skulle så oppbevares i produsentenes kjeller for å legge til rette for tilnærmet optimale forhold. Stevenson lot produsentene selv bestemme mengde dosage og mengde SO2 tilsatt. Han ønsket detaljert info fra produsentene om flest mulig parametere. Dette for å oppdage eventuelle tendenser i sine resultater for å finne ut hva ved disse to årgangene som resulterte i problematiske. Deler av de fakta han ønsket å få fra de forskjellige produsentene om de respektive flaskene var som følger:
• Tid siden degorgering.
• Alkohol.
• Lukkemekanisme for flasken under annengangsgjæring.
Dosage.
• SO2 før degorgering
• Fri SO2 i milligram
• Mengde SO2 tilsatt i forbindelse med degorgering.
• Temperatur oppbevart frem til degorgering.
• Temperatur oppbevart etter degorgering.

Stevenson hadde invitert Essi Avellan MW og Simon Field MW til å delta på smakingen. Følgende viner ble smakt, alle i begge årganger og med to degorgeringer, alle viner smakt blindt:
• Taittinger Comtes de Champagne Blancs de blancs
• Palmer Blancs de blancs
• Duval-Leroy Femme de Champagne
• Deutz Cuvee William Deutz
• Pommery
• Alfred Gratien
• Louis Roederer
• Mumm Cordon Rouge
• Veuve Clicquot
• Lanson Vintage Collection
• Joseph Perrier Cuvee Royale
• Gimmonet Vielles Vignes de Chardonnay
• Gimmonet “Les cuvées de l’An 2000”

Sammenlagt for alle tre smakerene ble rangeringen som følger:
• 1996 scoret gjennomsnittlig høyere enn 1990 for alle tre smakerne
• Flaskene som var degorgert 30 måneder før smakingen gjorde det bedre for champagnene fra 1996.
• Totalt var det champagnene som var degorgert seks måneder før smakingen som scoret høyest.

De mest bekymringsverdige resultatene, og grunnlaget for overskriften er følgende statistikk:

download/file.php?mode=view&id=15
Degorgering.png
(14.32 kiB) Lastet ned 127 ganger


Denne smakingen skulle gå ut på å finne ut hva ved årgangene som var problemet, men indikasjonene er for sterke til å overse. At de laveste rangerte flaskene har fellesnevner lav dosage OG lav tilsatt SO2. Dette gir grobunn for teorien om at slett håndverk eller at valg basert på trend fremfor fornuft resulterer i champagner som ikke vil tåle et livsløp samlere har vendt seg til. Et resultat av en økende trend med lavere dosage og lavere mengde SO2 tilsatt kan gi champagner som kan være mer tiltalende unge og laget for et tidlig konsum. Og skal vi tro resultatene fra denne smakingen er det større sjansespill å lagre flasker med lavere tilsetninger av både dosage og SO2.

I World of Fine Wine 44 s. 50 siterer han Bertrand Robillard (Professor ved Institut Oenologique de Champagne) på følgende:
..I know that some people consider it to be a fact, and we can imagine that some aldehydes could be sensitive to this phenomenon. A lot of people who make a low-dosage or no-dosage Champagne also do not add SO2 at the time of disgorgement, and these wines show a high oxidability level...
Dette er fra en samtale og diskusjoner rundt oksidering av Champagne og hvorvidt dosage har noen effekt den ene eller andre veien. Han fortsetter selv med:
..All the best consultant oenologists know that oxidation is an increasingly serious problem in Champagne, and they are well aware that a lack of sulfur at the time of disgorgement is the primary cause...


Det er lett å se for seg argumentasjonen for å senke dosage i disse tider med et varmere klima og modnere druer med et høyere innhold av sukker. Men det er ikke naturlig å velge en lavere tilsetning av SO2 i denne sammenheng, annet enn å følge en trend. Det er nok for mange produsenter mulig å bruke mindre SO2 og fortsatt bevare lagrinsdyktigheten, men da må det ivaretas god presisjon og timing. Utviklingene av nyvinninger som jetting. kan også legge til rette for en mer korrekt bruk av SO2. http://www.institut-oenologique.com/index.php?option=com_content&task=view&id=74&Itemid=433&lang=en

Terje Meling
Innlegg: 9
Registrert: ons sep 02, 2015 2:15 pm

Re: Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Legg innav Terje Meling » tor sep 10, 2015 1:38 pm

Før vi i det hele tatt diskuterer dette, bør vi diskutere premissene:
1) Hva er en god champagne?
2) Er gammel vin bedre enn ung vin?
3) Når er det et problem at en vin har oksidative aromaelementer? Er det et problem eller er det først når munnfølelsen påvirkes at det blir et problem?
4) Det er 25 år siden 1990. Er ikke det lenge nok å vente?
5) Har det en verdi i seg selv at en vin er gammel?

Så kan vi gå inn i vitenskapligheten:
6) Antallet smakere. Tre feilbarlige verktøy gir ikke statistikk.
7) Utvalget av smakere. Var det i det hele tatt noen av dem som hadde preferanser for oksidativ champagne?
8) Utvalget av vin - kun Gratien er 100 % fatfermentert

Deretter resultatene:
9) Smakerne viste en preferanse for viner som hadde tydelig dosage og som hadde fått bundet opp mesteparten av acetaldehyden som formes under tapping. I beste fall en ubevisst tautologi, i verste fall et kvasivitenskaplig eksperiment designet av Tom Stevenson og brukt for å underbygge egen preferanse.

For å besvare punkt 1) Kvalitet i champagne er veldig enkelt, for det er så store forskjeller. Det er bare å besøke produsentene og smake basevinen før tapping på flaske, så blir det tindrende klart. Et lite, men voksende, antall produsenter lager skikkelig vin - dyp, intens, konsentrert - som de så annengangsgjærer. Det gir virkelig god champagne. Flesteparten starter imidlertid med et surt, magert, simpelt utgangspunkt, som etter noen år i kjelleren blir det som de fleste oppfatter som en ganske god champagne. Det store kvalitetspotensialet i Champagne, ligger i det å lage en bedre basevin. Å starte en diskusjon om hvorvidt helt ok champagne oksiderer for raskt, er en avsporing.

Alexander Hojem
Innlegg: 55
Registrert: tor mai 14, 2015 6:31 am

Re: Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Legg innav Alexander Hojem » søn sep 13, 2015 8:27 pm

1) Hva er en god champagne?

Som med annen vin kan vi legge til grunn et sett med kriterier som kan brukes for å definere kvalitet, og underliggende hvor god en vin/Champagne er. De vanligste er: kompleksitet, typisitet, konsentrasjon, stedegenhet, mineralpreg etc. dette er kriterier som menigmann og en stor andel av vininteresserte mennesker bruker for å definere god/kvalitet.

2) Er gammel vin bedre enn ung vin?

En korrekt modnet vin er bedre enn en vin som har et potensiale for å gi mer av de overnevnte kriteriene for god vin. En for gammel vin mister flere av de overnevnte egenskapene. Altså er det en plass mellom for ung og for gammel. Dette varierer med vintyper, vinstiler etc. En nylig degorgert Champagne er mindre kompleks (god?) enn en som har fått et minimum tid i flaske før den konsumeres.

3) Når er det et problem at en vin har oksidative aromaelementer? Er det et problem eller er det først når munnfølelsen påvirkes at det blir et problem?

Når det oksidative tilslørere og/eller erstatter overnevnte kriterier for god/kvalitet er det vel et problem? Og er det ønskelig med oksidative elementer? Hvis man skal regne oksidativt inn i kompleksitet på lik linje med fruktaromaer samt typisitet for drue/område så bør eddik, etylacetat, merkaptaner etc også medregnes på samme måte. Og det medfører vel litt utfordringer? Og aksepterer vi mer oksidativ karakter i en Champagne sammenlignet med andre vintyper?

4) Det er 25 år siden 1990. Er ikke det lenge nok å vente?

De beste eksemplarer fra perioden 1945-1975 viser i dag hvor bra en moden Champagne kan være, og enkelte produsenters 1975, 1976, 1988, og 1990 er fortsatt et stykke unna sitt presumptivt optimale potensiale. Problemet som artikkelen diskuterer er hvorvidt en uventet rask modning er et problem eller ei. Hvis objektet du besitter ikke oppfører seg som forventet sammenlignet med tidligere erfaringer uten at selgeren/produsenten har gitt en form for beskjed er vel ikke så bra?


Så kan vi gå inn i vitenskapligheten:
6) Antallet smakere. Tre feilbarlige verktøy gir ikke statistikk.
7) Utvalget av smakere. Var det i det hele tatt noen av dem som hadde preferanser for oksidativ champagne?
8) Utvalget av vin - kun Gratien er 100 % fatfermentert

Her er jeg til for så vidt enig og har sendt Stevenson en e-post for å etterspørre hvorfor han ikke inviterer flere smakere når han først bruker så mye energi på prosjektet.

Deretter resultatene:
9) Smakerne viste en preferanse for viner som hadde tydelig dosage og som hadde fått bundet opp mesteparten av acetaldehyden som formes under tapping. I beste fall en ubevisst tautologi, i verste fall et kvasivitenskaplig eksperiment designet av Tom Stevenson og brukt for å underbygge egen preferanse.

Er det positivt å ikke binde opp Acetaldehyd? Er det en aroma som er positivt eller negativt i Champagne? Kan det bli for mye av det?

For å besvare punkt 1) Kvalitet i champagne er veldig enkelt, for det er så store forskjeller. Det er bare å besøke produsentene og smake basevinen før tapping på flaske, så blir det tindrende klart. Et lite, men voksende, antall produsenter lager skikkelig vin - dyp, intens, konsentrert - som de så annengangsgjærer. Det gir virkelig god champagne. Flesteparten starter imidlertid med et surt, magert, simpelt utgangspunkt, som etter noen år i kjelleren blir det som de fleste oppfatter som en ganske god champagne. Det store kvalitetspotensialet i Champagne, ligger i det å lage en bedre basevin. Å starte en diskusjon om hvorvidt helt ok champagne oksiderer for raskt, er en avsporing.


Hvis man tar seg bryet med å gjøre som du beskriver, lage en skikkelig basevin, er det ikke da ekstra viktigere å bevare basevinens kvaliteter og at det blir bevart forutsigbart over tid?

Terje Meling
Innlegg: 9
Registrert: ons sep 02, 2015 2:15 pm

Re: Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Legg innav Terje Meling » fre sep 18, 2015 12:43 pm

Hei Alexander,

først av alt, beklager min argumentum verbosium i forrige post. Imponerende at du ikke ga opp i møte med forvirringsstrategien min. For å gjøre diskusjonen håndterlig, foreslår jeg at vi aller først ser på punkt 1 og 3, i sammenheng.

I siste utgave av "The World of Fine Wine" er det en test av enkeltmarkschampagne, mange av dem fra små dyrkere som jobber med lave avlinger, lager en god basevin, ofte fermenterer på fat og som ikke er redd for litt aldehydiske/nøttete aromakarakterer i unge viner. Smakerne er Essi Avellan MW, Andrew Jefford og Tom Stevenson, standardavvikene er ganske store.

En av vinene som ble smakt var BdN Les Crayères Grand Cru fra Egly-Ouriet.

EA: Deep colour with browning hues. Main character is regrettably oxidation, meaning that you cannot appreciate anything underneath. 10 (Sound, but dull or boring wine of no character or appeal).

AJ: Very developed old gold. Rich and autumnal and avuncular to smell, with a breadiness behind. You'd expect this to be an older vintage rather than an NV, but perhaps it is solera work or a grower style. Either way, I like it a lot, and that oxygen/wine relationship draws me into the glass. On the palate, this is deep, pure, long, expressive and subtle, despite - or thanks to - the oxidative style; the allusions are rewardingly autumnal(leaf mold, ripe apples with waxy skins, quince jelly). I don't get a lot of stone from the palate, but the technically assured mousse and ripe acid structure carry the wine well. 16.5 (A very good wine with some outstanding features.) 17 poeng er definert som en "outstanding wine" i WoFWs nomenklatur.

En annen av de smakte vinene, er Pommery Les Clos Pompadour Brut 2003, en vin som, ifølge beskrivelsene, ikke ser ut til å være fatfermentert og som bærer preg av å ha ligget åtte år på berme. Vinen kommer fra en nokså ordinær vinmark i Reims, langt unna Grand Cru-land.

EA: Deep lemon colour. Crisp, deep, slightly vegetal lined nose of sweet tropical frutiness. There are some reductive smoky characters still present. Soft and round, age-mellowed but with freshness and fluffy mousse. Long and concentrated and retaining its youthfulness very well. 19

AJ: Full lemon-yellow, with a steady mousse. Oniony on the nose, alas; I can't smell this with any pleasure. That reductive sulfidey character runs through to the palate too. 11

Hva kan vi få ut av disse motstridende smaksnotatene? Min første tanke er at Essi Avellan og Andrew Jefford er utdannet fra ulike smaksfellesskap, de har ulike erfaringer og ulike opplevelser av hva som er "korrekt". Det finnes ikke noe slikt som en allmenn kvalitetsforståelse, selv ikke mellom profesjonelle. En kvalitetsforståelse oppstår i et snevrere fellesskap av smakere som hyppig møtes, og selv innenfor slike fellesskap kan det være svært divergerende oppfatninger om individuelle viner, selv om man enes om kriteriene. Jeg bestrider derfor at kriteriene du definerer som svar på mitt spørsmål 1) er så allmenngyldige som du selv tenker. Det er også grunnen til at store konkurranser med smakere fra hele verden gir så dårlige statistiske resultater, den felles forståelsen varierer. http://www.theguardian.com/lifeandstyle ... e-analysis

Så før vi går head-on i en diskusjon om premox i champagne, bør vi definere tydelig hva premox faktisk er. Premox i min verden, for eksempel, har ingenting med de intenderte stil- og kvalitetsmessige overlegningene til en dyrker som Selosse, eller lignende typer vin fra Léclapart, Prévost, Ulysse Collin, Larmandier-Bernier etc. Premox er en uheldig egenskap ved en vin som ikke er tenkt å skulle være der. Og selv om premox deler noen beskaffenheter med viner laget i det vi litt upresist kan kalle en "oksidativ stil", fremstår premox-viner likevel helt annerledes. De har ofte betydelig lavere intensitet på nese, men det er spesielt i munnen at premox-viner avsløres. I munnen er en premox-vin kort, slapp, smaksfattig og gjerne med innslag av noen urene, petrokjemiaktige aromaer. Dette er en viktig distinksjon, for i premox-fryktens tidsalder har ellers kompetente smakere begynt å bedømme en vins kvalitet på dens gule farge.

Og da kommer vi frem til det springende punktet, hvilke champagner er det egentlig vi snakker om her? Finnes de?

Frank Herfjord
Innlegg: 5
Registrert: fre mai 29, 2015 7:01 am

Re: Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Legg innav Frank Herfjord » man sep 21, 2015 7:51 am

Jeg er enig både i at det ikke finnes objektive kriterier for vurdering av kvalitet i vin og at uheldig utvikling i visse champagner ikke kan jamføres med premox.

Har du lenke til detaljene om denne undersøkelsen? Det hadde vært interessant å se hvem som gjør hva og hvordan de individuelle vinene blir vurdert.

Jeg synes det er pussig at tilsynelatende alle vinene er forseglet med vanlig kork etter degorgering. Han burde inkludert Ledru, med null dosage men Mytik kork.

Alexander Hojem
Innlegg: 55
Registrert: tor mai 14, 2015 6:31 am

Re: Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Legg innav Alexander Hojem » man sep 21, 2015 2:51 pm

Jeg kommer tilbake til et utfyllende svar Terje, først bare et raskt spørsmål og en avsporing til hva du sier Frank:
ikke finnes objektive kriterier for vurdering av kvalitet i vin

Mener du at kvalitet er subjektivt, eller ikke målbart etter noen som helst kriterier?

Dette var på trykk i World Of Fine Wine, kan scanne og sende deg pr. e-post.

Frank Herfjord
Innlegg: 5
Registrert: fre mai 29, 2015 7:01 am

Re: Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Legg innav Frank Herfjord » tir sep 22, 2015 6:08 am

Kvalitet i vin er like subjektivt som kvalitet i musikk. Scan mottas med takk!

Terje Meling
Innlegg: 9
Registrert: ons sep 02, 2015 2:15 pm

Re: Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Legg innav Terje Meling » tir sep 22, 2015 7:07 pm

Frank,

jeg vil ikke si at kvalitet er subjektivt. Det er ikke slik at alle innspillinger av Bachs cellosuiter er like gode. Men jeg kan strekke meg til å si at det finnes ulike sett av kvalifiserte meninger, dvs meninger som er basert på ulike sett av kriterier for hva som er god vin. Disse kriteriene kan og bør diskuteres.
Sist redigert av Terje Meling den tir okt 13, 2015 1:58 pm, redigert 1 gang totalt.

Alexander Hojem
Innlegg: 55
Registrert: tor mai 14, 2015 6:31 am

Re: Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Legg innav Alexander Hojem » man okt 12, 2015 6:53 pm

Enig Terje, kvalitet er ikke subjektivt, og du er definitivt inne på noe med subjektiv tolkning av objektive kvalitetskriterier, interessant debatt som også(!) burde føres frem.

Så lenge produsenten sier champagnen skal være sånn, så burde vi akseptere oksidativ karakter?

Hvis det er utilsiktet oksidasjon, raskere enn det var oksidasjon av samme Champagne fra samme produsent før i tiden - er det vel et problem et sted? Enten må det fremkomme og informeres om en endring i vinmaking eller så må noen erkjenne at det muligens er et problem.

Frank sier:
uheldig utvikling i visse champagner ikke kan jamføres med premox.

Og det er ikke viktig for meg å kalle det premox, men det er sterke stemmer og meningsytere som snakker om redusert holdbarhet for Champagner sammenlignet med tidligere tider. Det er den diskusjonen som må føres, og kanskje det du prøver på Terje? Hvis den ikke føres frem risikerer man å sitte igjen med en bråte champagner som må drikkes som unge og stilen moden Champagne vil forsvinne. Det er kanskje greit? Det er en subjektiv vurdering for hver enkelt hva han/henne foretrekker. Ideelt sett vil det være mulig å velge vekk disse vinene hvis man ikke ønsker raskt modnende champagner, men da må det opplyses om aspekter ved vinen og noen må finne ut hvilke egenskaper som må til for lagring. Pr i dag er Champagne en vinstil som faktisk gir ut mye mer info enn andre regioner/produsenter. (Dosage, tid på lees, etc.)

Finnes de vinene som oksiderer tidligere enn forventet?
I aller høyeste grad skal vi tro to av verdens fremste eksperter på feltet (Essi Avellan MW og Tom Stevenson) Du legger deg selv litt i skyttergraven som de to nevnte ved å omtale noen av de "oksidative" champagnedyrkerne "intenderte stil- og kvalitetsmessige overlegningene" hvorav de produsentene du nevner i perioder har hatt meget høyt innhold av både eddik og Acetaldehyd, som begge er aromaer forbunnet med oksidasjon. Kanskje du er inne på noe som gjør denne diskusjonen ekstra vanskelig, du og jeg er fra to forskjellige skoler, én oksidert flaske ved mitt bord er en intenderte stil- og kvalitetsmessig overlegning i ditt glass? Kjøre en blindsmakning en dag? Ja takk! Tror til og med vi kan få Herfjord fra Oljebyen og hit hvis vi planlegger litt.

Terje Meling
Innlegg: 9
Registrert: ons sep 02, 2015 2:15 pm

Re: Champagne: neste premox – menneskelig svikt?

Legg innav Terje Meling » tir okt 13, 2015 1:57 pm

Hei Alexander,

tror vi må prøve å avklare hva som diskuteres. Er det:
1) Fatfermentert Champagne fra dyrkere som alle har eksistert i for kort tidsrom til at premox-diskusjonen er relevant
2) Champagne som har blitt laget i minst et par mannsaldre hvor viner fra den siste mannsalderen viser en tidligere utvikling enn viner fra de forrige mannsaldrene - mao en prematur oksidering. Det er imidlertid ikke ført noen beviser for at dette faktisk skjer. Det eneste som er bevist av smakingen referert i ditt første innlegg er at de tre smakerne ikke liker/ikke foretrekker champagne med lav dosage og lite sulfitt. Med tanke på at vi kjenner preferansene til to av disse smakerne - Avellan og Stevenson - er ikke dette resultatet overraskende, det er ren tautologi. Det eneste vi har fått bevis for er at smakerne er gode nok som smakere til å gjenkjenne det de liker/ikke liker.

Acetaldehyd- og eddikdiskusjonen bør kanskje løftes ut av denne tråden. Jeg er generelt skeptisk til at smakere blir for opptatt av acetaldehyd og eddik i vin. Det er acetaldehyd og eddik i all vin, og disse (og tilhørende) aromakomponenter, inngår som en del av aromabildet. Jeg har ikke noe problem med at vinmakere i varierende grad aksepterer/ønsker acetaldehyd og eddikkomponenter som en del av aromabildet. Elementer ved tradisjonell kvalitetsvinproduksjon - spontanfermentering, lang skallkontakt, lang fatlagring - vil typisk øke nivået av eddiksyre. Eddik er ikke et onde i seg selv, det er en helt vanlig kjemisk forbindelse i vin og nivåene er typisk mye høyere i kvalitetsvin enn i industriell vin. Jeg er veldig skeptisk til et kvalitetsparadigme hvor enkeltaromaer ender opp som kvalitetsdefinerende. Smakere som lever etter slike paradigmer, ender opp som dårlige smakere - de ser en blomstereng og lurer på hvor det ene ugresset er. Tom Stevenson ser for eksempel ut til å være blind for dybden, konsentrasjonen og den enorme lengden i en flaske Substance straks han har observert acetaldehyden.

Mvh Terje


Gå tilbake til «Vindiskusjoner»

Hvem er online

Brukere i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester