Vinforum

Arild Haaland skrev:Jeg vet ikke om det er meg du sikter til Knut, men når jeg har beskrevet at jeg har lagt ned litt flasker som ikke skal røres før alderdommen, så er det ikke 2005 og 2010 jeg sikter til, men 2003 og til en viss grad 2009. Med varm årgang tenker jeg særlig på 2003.

Champagne fra varme år best?
DNs anmelder Ole Martin Alfsen stiller spørsmål ved hvorfor Vinmonopolet velger å lansere champagner fra varme år som 2003 (i en kommentar på DN.no til musserende viner som ble lansert på Vinmonopolet i juli). Jeg skal ikke gå inn i en diskusjon om hvorvidt de to champagnene som ble lansert fra årgangen, er gode eller ikke. Den vurderingen gjør Alfsen selv, og en jeg-liker-/jeg-liker-ikke-diskusjon er uinteressant.

Det jeg gjerne vil diskutere, er Alfsens begrunnelse. I teksten hans er det rimelig eksplisitt at han betrakter varme år generelt, og 2003 spesielt, som år hvor kvaliteten er relativt dårligere. Påstanden vitner om manglende historiekunnskap. I et historisk perspektiv er varme år i Champagne generelt regnet som de beste, også av champagnehusene selv. Grunnen er ganske enkel. Champagne ligger på grensen til hvor det er mulig å få god modning på druetypene som dyrkes der. Varme er den begrensende faktoren for vinkvalitet i et kaldt marginalt klima. Nettopp derfor er de varme årgangene regnet som de beste. Toppårgangene 1945, -47, -49, -59 og -61 var alle kjennetegnet av høy modning på druene med moderate syrenivåer. For alle årgangene var gjennomsnittlig potensielt alkoholnivå over ti prosent. For 1949 ga de beste vinmarkene, i henhold til champagnehusenes egne nedtegnelser, most med potensiell alkohol på 11,5 til 12 prosent. I 1947 noterte man i mange tilfeller verdier på over 13 prosent. I 2003 var snittet 10,6 prosent.
Typisk for et varmt år med god modning på druene, er at syreverdiene er lavere enn i år med dårlig modning på druene. I 2003 var verdiene lave. Dataene for sukker og syre i 2003-årgangen er derfor ganske like toppårgangene nevnt ovenfor.

Selv om varme årganger generelt er de beste i et klima som i Champagne, er ikke varme årganger uproblematiske. Temperaturer opp mot 40ºC, som var tilfelle i 2003, med tilhørende vannstress, gjør at fotosyntesen stopper opp. Det betyr at druemodningen utsettes, og en utfordring i slike år er å tørre å vente med å høste druene til de er aromatisk modne. En feil som ble gjort i 2003, fordi en slik hetebølge var ukjent for veldig mange dyrkere i kjølige områder, var å plukke druene før de var aromatisk modne. I slike tilfeller ender man opp med viner som er vegetale og lite konsentrerte, til tross for relativt høye sukkerverdier og relativt lave syreverdier.

Champagne fra 2003 er ikke en normal årgang sammenlignet med de førti årene forut. Været var betydelig varmere enn normalt, og det har resultert i modningsnivåer som man ikke har sett siden toppårgangene. De etterfølgende årgangene 2005, 2006 og 2009 har mye felles med 2003. I teorien bør 2003 være en eksepsjonelt god årgang jevnt over. Basert på hva jeg generelt har smakt, er jeg ikke sikker på om det i praksis er tilfelle. På grunn av manglende erfaring med varme årganger, plukket mange dyrkere for tidlig, og det har resultert i vegetale og simple viner. De beste jeg har smakt er imidlertid intense, konsentrerte og komplekse viner som fullt ut viser verdien av en varm årgang i Champagne. Terje Meling, produktsjef, Vinmonopolet